Test av Frontline hengekøye, fra DD Hammocks

Har lest en god del om fordeler ved å benytte hengekøye når man camper.  En Frontline hammock, ble kjøpt inn fra DD Hammocks i Skottland, og vedlagt følger en liten test av den.

Hengekøyen kommer i en egen pakkpose, som inneholder selve hengekøyen, webb stropper, to små stenger til myggnettet, og myggnett (sitter på hengekøyen).  Vekt ca. 850 gr.

Jeg kjøpte også et såkalt "Snakeskin" i tillegg, som er et trekk man trekker over hengekøyen.  Dette letter oppsettingsjobben en god del.

Hengekøyen har en øvre vektgrense på 150 kg, så her er det plass til store bamser....

I manko på trær i hagen, ble testen utført på verandaen.  Hver ende knytes med en enkel sløyfe, og dette er alt som skal til.  Hengekøyen skal henge nokså stramt, men litt slakk skal det være.

Hengekøyen ferdig hengt opp, med Snakeskin på plass.

Når hengekøyen skal brukes, trekker man bare "skinnet av pølsa..."

De sammenleggbare stengene som følger med.  De brukes for å spre myggnetting utover, slik at man får bedre plass.

Stengene tres i egne lommer, som lukkes med borrelås. 

Hengekøyen ferdig satt opp, med myggnetting.  Myggnettet holdes oppe av to strikker, som man binder til treet.

Bunnen på hengekøyen er todelt, og man får plass til et liggeunderlag i mellom.  Dette er nødvendig, for å isolere mot bakken.  Lukkes med borrelås.

Myggnettet har borrelåser på både høyre og venstre side, som går i full lengde.

Det er lommer på hver side på innsiden av hengekøyen, hvor man kan oppbevare mobiltelefon, hodelykt etc. 

Det er god plass i Frontlinen.  Undertegnede er 186 cm høy, og 110 kg+, og jeg ligger svært komfortabelt i denne.

Sikten gjennom myggnettingen er svært god.  Nettingen er av den finmaskede typen, og holder selv den minste knott ute.

Foreløpig, er hengekøyen kun testet en natt på verandaen hjemme, men dette ble en svært positiv overraskelse.  Jeg har vært litt skeptisk med tanke på å sove i hengekøye, at det ville bli trangt, ukomfortabelt, ustødig med mer.

Dette stemte IKKE i det hele tatt.  Jeg benyttet en Helsport Alta Wide sovepose, som jeg delvis tok på meg før jeg krøp opp i hengekøya.  Jeg hadde også med en liten pute.  Etter at jeg fikk lagt meg til rette, tok det ikke lang tid før jeg sovnet.

Sov natten igjennom uten problemer.  Og for første gang på mange år, våknet jeg uten å være stiv og støl i rygg og nakke!  En helt utrolig følelse.

Hengekøyen kjøpes hos DDHammock

De sender som oftes samme dag som de får bestillingen, og jeg fikk min hjem på 3 dager!

Så langt, så er jeg svært fornøyd med denne hengekøyen, og gleder meg til å få testet den skikkelig på tur.  Ved å benytte seg av hengekøye istedet for telt, vil valget av leirplass bli vesentlig enklere, da man kun trenger to trær i passe avstand, for å sette camp.

Et produkt jeg helt klart kan anbefale til andre!

Kombinert MC og topptur til Jotunheimen, juli 2012

Vi hadde lenge planlagt å ta en skikkelig MC tur så snart Tatjana fikk lappen på MC, så valget falt på en kombinert MC og topptur til Jotunheimen.  Nærmere bestemt tilbake til Leirvassbu.
Helt siden jeg var der i vinter på skitur, har jeg hatt lyst til å komme tilbake.  Særlig en topp lokket, og det var Kyrkja, som ligger lett tilgjengelig ved Leirvassbu.
Vi kjørte over Valdresflya opp, og hadde nydelig klart vær.  Fikk tildelt teltplass oppe ved Leirvassbu, av et alltid like hyggelig vertsskap.
På lørdag var vi klar for topptur, selv om været kunne vært bedre.  Tåke som kom og gikk, gjorde sitt med sikten på begynnelsen.
Vi gikk over Høgevaglen, og bort til starten av Kyrkja.  Jeg har aldri vært veldig sterk på høyder, og syntes nok det så noe bratt og utilgjengelig ut da vi tittet oppover.  Men opp skulle vi, og vi satte igang. Tatjana er nok mye flinkere med høyder, og guidet sin småskjelvne ektemann opp ura.  Og toppen ble nådd, med en fantastisk utsikt!  Og vi kom helskinnet ned igjen også!
Søndag var det retur, med veivalg gjort av Ole Jacob, innehaver av Leirvassbu.  Vi kjørte over Sognefjellet, ned til Tuttagrø hotell.  Derfra tok vi veien over fjellet, ned til Øvre Årdal.  Helt utrolige veier!!
Etter en liten stopp i Årdal, skulle vi egentlig fortsatt opp til Tyin.  Men vi tok et lite feil veivalg, og havnet i Lærdal istedet.
Ikke noe å si på det, da naturen er fantastisk der også, bare litt mange tunneler.
E16 nedover dalen, og derfra over Hemsedalfjellet, ned til Gol, hvor vi måtte stanse for å ikle oss regntøy, da himmelen virkelig åpnet seg.
Men med bra  utstyr, så gikk turen hjem som en drøm.

Alt i alt, en meget bra tur, både på MC og til fots.  786 km tilbakelagt på MC, og en ny 2000 meter topp ble logget!